Studenter inntar huset!

 

Dette rommet er 24 kvm og har egen utgang!
Bildene har jeg fått av leieboeren ...

Felleskjøkkenet

Tid for ny veranda

Verandaen råtner opp, og det må lages ny. Håper det skjer i løpet av sommeren.

Jeg vil fjerne de stygge bølgeplatene og lage et rekkverk som står i stil til porten som også må lages ny etterhvert. Denne porten hører til nabohuset. Det nederste bildet er inspirasjon. Verandaen vil ikke få overbygd tak sjølom det kunne vært flott!

Innflytting i 1960

Det er ikke mye skrevet ned om de som bodde der før faren min kjøpte huset i 1954.
I 1960 flytta jeg sammen med mamma, pappa og storesøster inn i annen etasje. Det var tidlig sommer, og i haven sto plommetrærne i full blomst. Hele våren hadde pappa brukt all fritid på å pusse opp leiligheten i annen etasje. I første bodde bestemor og tante. Bestefar var død, og pappa hadde overtatt ansvaret for familiebedriften.
Jeg fikk lekerom i kottet til venstre i karnappet i stua. Det var tapetsert med bamser og figurer til stor begeistring for ei jente på seks år. Det første året sov jeg i soverommet i den delen som da huset var nytt, var klesskap, det var det vi nå kaller walk-in-closette. Ved skolestart året etter fikk jeg eget rom. Faren min hadde slått hull i veggen fra skapet i gangen til soverommet som opprinnelig var en del av hybelen der tegneren og illustratøren Sten Nilsen en gang bodde. Søsteren min fikk stua til rom. Åpningen mellom rommene ble tetta igjen. Jeg fikk nytt teak skrivebord, stol, sovesofa og bokhyller. Hva mer kunne ei skolejente ønske seg? På utsiden av det lave vinduet vokste et stor epletre. Det nådde helt opp til taket på huset, og hver høst modnet det store, herlige, saftige epler på det. Det knaste sprøtt ved første bitt.
Hver julaften morgen dro jeg gardinene til side for å se om det i løpet av natta hadde snødd, for jeg ønska meg så inderlig hvit jul. Og barndommens jul er alltid hvit i mine minner. Sånn ble det værende til storesøster dro hjemmefra. Da ble det på nytt åpning mellom rommene, og veggen mot gangen tetta igjen.
Bestemor var aldri glad i små barn, kan jeg huske. Barn skulle verken sees eller høres. Å få ei aktiv jente i annen etasje, tok sin tid å venne seg til. Tante bakte verdens beste sjokoladekake som jeg faktisk har gjemt oppskriften på. Det er en riktig kaloribombe full av delfiafett og geletopper til pynt. Jeg husker bestemor satt i stolen og tvinnna tommeltotter hvis ho ikke hadde et strikketøy i fanget. Det ble mest strikka sokker som ble julegaver til alle barnebarna, 14 tilsammen.
Tante hadde tid til oss, og ingenting var hyggeligere enn å spille kort ved spisebordet når mørket falt på. Vi spilte vri åtter, gris og gammel jomfru.
I boden som før hadde vært utedoer, innreda jeg "butikk". I hyllene sto det oppstilt tomembalasje av grønnsåpe, vaskepulver, gelepulver, kakao, melis og alt hva en husholdning kunne frambringe av tomme esker og bokser. Riktige kvitteringsblokker og et primitiv kasseapparat sto på benken. Ingenting var overlatt til tilfeldighetene.
Venninnene mine og jeg skifta på å stå bak disken og å være kunder. Det ble handla mye, og praktisk regning fikk ofte store utfordringer. Tida gikk og vi fikk nye interesser.
Det året jeg fylte 14, fikk jeg disponere stua til  hybelen. Og etter noen år ble åpningen mellom soverommet og stua åpna, og veggen i soverommet tetta. Med ny sjølvalgt tapet, og sterioanlegg på hylla, ble det et krypinn mange misunte meg.
En kveld hadde jeg glemt nøkkelen til utgangsdøra. Hvordan skulle jeg komme meg inn uten å vekke hele huset? Jeg tok stigen som sto opp mot veggen fordi det var maling på gang, og klatra opp og inn i kjøkkenvinduet som sto på gløtt. Da jeg kom ned for å sette stigen på plass, oppdaga jeg at utgangsdøra for en gangs skyld, ikke var låst!

Jeg var ivrig til å stelle i haven, og jeg husker spesielt breina ved enden av bedet mot grusflatene. Den  "friserte" jeg en tidlig vår, og ut på sommeren ga bestemor pappa skryt for at det var blitt så fin. Pappa formidla videre hva bestemor hadde sagt, og fremdeles husker jeg hvor stolt jeg var av den breina!

Hybelen

Jeg har mange lysbilder fra slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet fra hybelen i annen etasje.
Den var rommet mitt i ungdomsåra!
Hadde vært interessant å få digitalisert noen av dem for sammenlikningens skyld.
Hvordan det ser ut nå, vises på noen bilder fra oppussinga sist forsommer.

Enkelt og greit bad som mangler litt hylleplass...

Ikke plass til stekovn, men likevel. Kjøkkenet kan utnyttes enda bedre med noen ekstra hyller.

Soverommet -  litt trangt til dobbeltseng, men det er ikke første gangen det bor to personer her. Illustratøen Sten Nilsen og kone bodde her før familien min flytta inn i annen etasje.

Og et bilde av hvordan det så ut  tidligere, men etter at jeg flytta ut! Stua har virkelig fått et løft!

Mitt ønske er å innrede hybelen med teakmøbler fra 1960-tallet, men leietakerne ville det annerledes. Det er helt geit!

Det var en gang...

Vi flytta inn i 2. etasje i 1960. Etter 9 år var det på tide med en liten oppussing. Veggene fikk nye tapeter, karmene et strøk maling og gulvene nye tepper - og slik ble det seende ut helt fram til 2011. Rommene ble tidløse og slitasjen liten, så til tross for alle disse åra, har det ikke vært behov for større moderniseringer.

Fra gangen kunne vi enten gå rett inn på kjøkkenet eller velge å gå inn i en av stuene via hallen.

Fra kjøkkenet er det dør inn til stua som var kobinert spisestue og dagligstue

Spisebordet til høyre, sofagruppa til venstre.

Fra denne stua var det dobbel skyvedør inn til finstua.

Karnappet hadde to skap, det til venstre var mitt første lekerom!

Soverommet med møblement i art deco-stil.

Finstua er nå delt for å gi plass til et barnerom og foreldresoverom. Det gamle soverommet er blitt rom til ei jente på 12 år. Hele leiligheten leies ut til en polsk familie.

Haven

Disse bildene er fra i fjor. Nå er det snart tid for klipp igjen. Det tok to dager å beskjære fire epletrær. Det gamle, morkne plommetreet må fjernes helt denne våren. Det bærer heller ikke mye frukt lenger. Tidligere var det to plommetrær i haven. Det har også vært et kirsebær tre der, men det ble dessverre angrepet av sjukdom. Pæretreet opp mot murveggen, ble ikke klipt i fjor. Det er preserende å få gjort det iår.

Fra begynnelsen

I 1904 sto jugendhuset ferdig og med nøkkelen i døra. Noen år tidligere hadde området like ved elvebredden blitt satt ut til tomter, og i den siste tida hadde det vært stor byggeaktivitet der det før var beite og utmark for byens kyr.

I byggeanmeldelsen fra 27. april 1903 står det:
I henhold til bygningsloven §16 anmeldes herved, at der paa grund af matr.-nr.  Isegransagaden skal opføres nye bygninger, overensstemmende med vedlagte tegninger og beliggende saaledes som paa situasjonespalanen angivet §16 og 17

Slik som beskrevet i byggeanmeldelsen, ble huset stående til 1928. Da ble det satt i gang arbeider med å isolere taket i fløybygningen med aviser, og loftet over doene forandrer karakter. 5. januar sju år senere overtar nye eiere, og huset får en omfattende forandring. Det som en gang var bolig for en familie gjøres om til tomansbolig.

Til Bygningsraadet i Fredrikstad                    5. januar 1935

Paa vegne av Herr Kaptein Alf Andersen tillater jeg mig aa søke om tillatelse til aa forandre hans gaard Isegransgaten no. 8 i henhold til vedlagte tegninger.
Bygningen der nu er innredet til enebolig skal forandres til tomannsbolig - saa der blir en leilighet i hver etasje på 4 rum og kjøkken med bad og w.c. samt loftsrom. Hver leilighet faa utvendig fra egen inngang. Alle rom får lovlig størrelse - høide og lysforhold. Trappen til 2den etasje blir 1,20m. bred med 18 cm. optrin og 23. cm inntrin + 5 cm. fremspring. Fra 1ste etasje til loftet i hovedbygningen blir opsat en mindre trap for aa fa adgang til feining av piperne. Under fløibygningen hvor der nu ikke er kjeller utgraves for aa faa to husholdningskjellere, med nedgang til denne fra gangen. Bryggerhus og vedboder blir i kjelleren under hovedbygningen. Høiden i kjelleren er 210 mtr. iI 2den etasje blir det i et rumm til gaten m/med et krysset opbyg som vist på tegningen. Dette opbyg blir opsat for å faa tilstrekkelig lys og sol i rummet. Til forsterkning for taket i dette rum inlægges en jerndrager. Størrelsen på denne drager skal senere bli opgit. Alle rum skal som tidligere opvarmes med ovner. Alt arbeidet skal bli utført solid og godt og efter bygningslovens forskrifter. Da arbeidet skal påbegynnes straks vil vi være takknemlig for aa faa andragende innvilget snarest mulig.

Deres ærbødige Martin Andreassen

Før ombyggingen var det doer i fløybygningen. Ytterveggen har den dag i dag merker i planken etter tømmelokket.